Græslifuglen brosje i oksidert sølv.
Brosjen er en kopi av en fugleformet spenne,
som stammer fra et myntfunn fra Græsli i Tydal fra ca år 1100.
Potethøsten ble ekstra innbringende for Arnt Kristoffersen i Gresli i Tydal i 1878.
2253 sølvmynter, en forgylt fugleformet spenne, samt flere mindre biter "hakkesølv" dukket fram fra åkerjorda på et sted der det tidligere hadde ligget en steinrøys. Skatten veide 2248gram og er det nest største myntfunnet på norsk jord.
Skatten var trolig gjemt bort en gang etter 1080. Mer enn 2000 av mynterne er fra Olav Kyrres regjeringstid (1067-1093), mens åtte er fra faren Harald Harådes tid. Myntene til både far og sønn ser ut til å være preget i Trondheim.
200 av myntene er av utenlandsk opprinnelse. Det var Harald Haråde som etablerte et norsk myntsystem, tidligere var bare utenlandske mynter i omløp.
Skattefunnet vakte enorm oppsikt, og da katalogen over myntene var ferdig i 1881, ble den gitt til den svensk-norske kronprinsen som giftet seg samme år.
Myntene havnet i Universitetets myntkabinett i Oslo, mens Vitenskapsmuseet i Trondheim kjøpte resten av funnet. Senere er ca 30 av myntene tilbakeført til Trondheim.
Fuglespenna regnes blant Vitenskapsmuseets fremste klenodier og ble lenge brukt i museets logo. Formuleringen i samtlige kataloger sier også sitt: "En phantastisk fuglefigur af forgyldt sølv i yngre jernalders smag".
Hvorfor skatten en gang ble plassert i ei steinrøys litt utenfor allfarvei i Tydal, kan ingen si noe sikkert om, men teoriene er flere.
Ferdselsveien over til Sverige er ikke langt unna, og skatten kan ha vært på vei til Trondheim der byggingen av Domkirken hadde startet i 1770. Sølvkisten med levningene etter helgenkongen sto på alteret i kirken fram til reformasjonen.
Det er anslått at verdien av skatten tilsvarte 30-40 kyr i 1080.